Barn og ungdom på 1800-tallet
I Malviks bygdebøker er det fortellinger fra verketsplassen Hulaasen i Mostadmark, fra gamleskolen på Moan i Hommelvik og fra 6 årige Martin Moans 15 timers arbeidsdag på "Fabrikken" i Hommelvik. Fortellingene gir et spesielt og tankevekkende bilde av hvordan barn og ungdom levde på 1800-tallet.
På biblioteket kan du også finne Leif Halses fine fortelling "Jøns Køldreng" - en gutt som vokser opp ved Mostadmark Jernverk.
I Malvik Bygdebok leser vi følgende:
Ved skoleloven av 1827 ble det knesatt visse minimumskrav til skolene på bygdene. Kravene var riktignok beskjedne, enten vi ser på fagfelt, timetall, lærerdekning eller undervisningsrom. Hovedmålet med undervisningen var å gi barna såpass kristelig kunnskap at presten med god samvittighet kunne konfirmere dem. Det skulle undervises i religion, skriving, regning, og salmesang. Og det var forutsetningen at hvert barn skulle få minst 3 eller i hvert fall 2 måneders undervisning for året. Videre sto det i loven at undervisningen burde, der det var mulig, "gaa videre end til de første Elementer og udstrække sig til flere almennyttige Gjenstande".
I 1832 ble Malvik delt i to skoledistrikt med tilsammen 8 områder. Andre distrikt bestod av Hommelvik, Mostadmark, Åsgårdene og Forbordsgrenda. I alt hadde Malvik på denne tiden 334 skolepliktige barn. Hvert distrikt hadde sin egen lærer som reiste rundt og underviste barna, som oftest 1-2 uker om gangen.
En stor del av foreldrene til skolebarna i Mostadmark arbeidet på Jernverket, og etter skoleloven hadde derfor verket plikt på seg til å skaffe skolelokale til disse barna. I 1869 ble det bygget ny skolestue ved Verket, for at lokalet på Gammelplassen var for lite.
Om den gamle skolen på Moan i Hommelvik forteller Paul Moan og Olav Svingen :
" Det var bare et klasserom, og elevene var delt i to klasser "Storann" og "Småann". Utstyret i skolen var svært tarvelig. Det var ingen pulter, bare 6-7 smale benker uten ryggstø. Når barna skulle regne eller skrive, holdt de steintavlene i fanget eller la dem ned på benken, og skrivestillinga ble alt annet en fri og naturlig. Ved den ene veggen var en skråpult der de sto og skrev med penn og blekk, og ved denne pulten var det plass til 2-3 barn. På veggen hang et kart og noen ABC plansjer.
Ved et bord borte ved vinduet satt lærer Iversen, og oppe i vinduskarmen sto tobakkskoppen hans. Han var ivrig røyker, og det var vanlig at han tente pipa i skoletimene. 
Iversen gjorde forskjell på barn. De barna han likte særlig godt, fikk komme fram og sitte i fanget hans, men de han likte dårlig, måtte sitte på bakerste benken. Iversen var en streng lærer og holdt disiplin med hard hånd. En gang dro han ei jente fram fra benken etter håret fordi hun ikke kunne leksa si. I religionstimene snakket han mye om helvete og svovelpølen og om dommedagen som kunne komme når som helst. Da satt ungene musestille på benkene! Han skremte dem, så det hendte at de ikke fikk sove om natten.
For ordens skyld må det tilføyes at ikke alle lærerne i "gamle dager" var som Iversen.
Malvik Bygdebok leser vi følgende:
Fra opptegnelser gjort av Jacob Hulaas født 1845 på verketsplassen Hulaasen i Mostamark står blant annet å lese: ".. så snart vi kunde utrette noget, blev vi heller ikke sparet, og ikke fikk vi lov til å bruke noget av det vi fortjente for oss selv, men alt måtte gå til huset."
"... Min mor fortalte mig om aftenen, når jeg kom hjem, at da jeg gikk fra henne, satt hun seg på en tue og græd over at jeg som et barn skulde være nødsaget til å streve slik for tilværelsen".
" Høsten 1860 blev jeg konfirmert ved Malvik kirke av pastor Hirsch og begynte samme høst som spikersmed-lærling på Verket, og begynte med en daglønn av 20 skilling. For denne daglønn arbeidet jeg fra kl. 5 morgen til 7 aften med nokså tungt og strengt arbeid".
Eldre folk gir her glimt av sin barndom i Malvik i siste del av 1800-tallet. Å arbeide, med eller uten lønn, var for nesten alle barn en selvfølgelig del av det å vokse opp dengang.
Det gjorde blant andre også husmannsgutten Johan Nygaardsvold: "Jeg arbeidet hele sommeren og hele høsten før konfirmasjonen i 1893, først på sagbruket (Kiellandbruket) og utover høsten på gårdsbruket (Karlslyst), men så tjente jeg også så mye at jeg selv betalte mine sko og klær til konfirmasjonen".
"Martin Moan begynte på teglverket da han var 6 år gammel. Det store utstyre for blanding av leire ble drevet av en hestevandring, og det var passende jobb for en guttunge å jage hesten. Martin satt på vandringa og kjørte fra klokken 5 om morgenen til klokken 8 på kvelden. I denne tida hadde han to matpauser, og betalinga var 15 øre dagen. Ofte ble han trøtt av å sitte og passe på taumene time etter time i solsteiken, og så batt de han fast til hestevandringa, så han ikke skulle dette av, om han sovna".
For 1860 viser skoleprotokollen for 3. område i Malvik skoledistrikt at heile 29 av 54 barn i alderen 10-15 år arbeidde i opp til halvparten av totalt 65 skoledager i "Fabrikken" inne i Hommelvik.
Samfunnet forandret seg utover i 1870-åra og nye tanker brøt fram: Ble ikke barnas arbeidskraft ofte misbrukt, og gikk ikke barnearbeid utover skolegangen?
Dette var naturlige spørsmål - synes du ikke det!
Men det var også slik at ikke alle barna måtte arbeide for "fø'a". På Torpaunet hadde Kristen og Sophie Hammer barnepike for sine barn, og det samme hadde gårdbrukerparet på Storsand. På Karlslyst hadde de også ansatt egen lærerinne til sine fem barn.
